Betydningen av duggpunkt er faktisk et spørsmål om vanninnhold. Derfor kan vi direkte oppdage vanninnholdet, for å oppnå den tilsvarende duggpunkttemperaturen ved å konvertere tabellen.
Vanlige testmetoder: metningstemperaturforskjellsmetode, kapasitansmetode, duggpunktmetode.
(1) Metningstemperaturforskjellsmetode. Vanninnholdet bestemmes av differansen mellom luftens metningstemperatur og den faktiske temperaturen. Ved å plassere trykkluft i et termometer og deretter måle temperaturen, kan vanninnholdet bestemmes. Denne metoden tar lang tid å varme opp luften til metning, og nøyaktigheten av resultatene avhenger av om oppvarmingsprosessen er tilstrekkelig.
(2) Kapasitansmetode. Bruk kapasitansen til luften for å måle vanninnholdet, spesielt for å kontakte en kondensator med trykkluft, og observer deretter kapasitansverdien til kondensatoren, endringen kan bestemme vanninnholdet i luften. Siden kapasitansverdien til luften er veldig liten, er nøyaktigheten til denne metoden relativt lav.
(3) Duggpunktmetode. Metoden innebærer først å kjøle ned luften gjennom en kondensator for å kondensere vanndampen til en væske. Deretter kobles kondensatoren til med en lekkasjemåler (som kan måle vanndampinnholdet i luften), og fuktkonsentrasjonen i den opprinnelige luften utledes gjennom spennet til duggpunktet. Denne metoden er pålitelig og økonomisk, og er den mest brukte målemetoden i industrien.





